Eierseksjon som boligform

Dersom du er på boligjakt, vil du antageligvis komme borti betegnelsene eierseksjon og eierseksjonssameie. Vi gir deg oversikt over denne boligformen, og hvilke lover og regler som er relevante.

Det er mange ulike boligformer på markedet, og noen ganger kan det være vrient å skille dem fra hverandre. Dersom du er på boligjakt, vil du antageligvis komme borti betegnelsene eierseksjon og eierseksjonssameie. Vi gir deg oversikt over denne boligformen, og hvilke lover og regler som er relevante.

Hva er eierseksjon?

Eierseksjon som boligform har vært tilgjengelig i Norge siden 1960-tallet. I de største byene er trenden stadig økende. En eierseksjon omtales også for selveierleilighet, eierleilighet, boligseksjon eller seksjonsleilighet, og er rett og slett en bestemt eierandel på en seksjonert eiendom. I mange tilfeller vil en eierseksjon være en del av en to- eller firemannsbolig eller en leilighet i en blokk.

Fellesarealet som tilhører eiendommen, som for eksempel felles uteområde, oppgang, vaskerom og kjeller på den seksjonerte eiendommen, faller inn under betegnelsen eierseksjonssameie.

I praksis betyr det at en boligeier har full bruks- og råderett over sin eierseksjon i en boligblokk, mens fellesarealene - som består av bygning og tomt - tilhører seksjonseiernes sameie.

En eierseksjon kan enten være en boligseksjon eller en næringsseksjon. Et typisk eksempel på en næringsseksjon er et butikk- eller kontorlokale.

Lover og regler tilknyttet eierseksjon

Kjøper du en eierseksjon i et eierseksjonssameie, vil både eierseksjonsloven og sameieloven være relevante.

Et eierseksjonssameie har i tillegg vedtekter som regulerer seksjonseierens bruks- og disposisjonsrett. Vedtektene fastsettes på årsmøtet av styret i eierseksjonssameiet.

Vedtektene inneholder vanligvis bestemmelser om eventuelle felleskostnader, dyrehold, parkeringsplasser og vedlikehold av eierseksjonene.

Utover vedtektene er det vanlig praksis at boligselskapet har husordensregler som alle beboerne må følge. Et typisk eksempel er at det skal være ro i boligkomplekset etter klokken 23.00 om kvelden.

Eierseksjon og dokumentavgift

En eierseksjon betegnes som en fast eiendom, og er en egen matrikkelenhet. Ved hjemmelsoverføring av fast eiendom skal det ved tinglysing betales dokumentavgift til staten. Kjøper du eierseksjon, selveid enebolig, tomannsbolig eller en sameieandel, er dokumentavgiften 2,5% av boligens kjøpesum.

Du slipper å betale dokumentavgift til staten ved kjøp av andels- eller aksjeleilighet, da disse boligformene ikke regnes som fast eiendom.

Utleie av eierseksjon

Tidligere sto du helt fritt til å leie ut din eierseksjon (kort- og langtidsleie) i et boligselskap. I 2020 kom det imidlertid en lovendring i eierseksjonsloven som omhandler korttidsutleie.

Ifølge eierseksjonslovens §24 kan du ikke leie ut hele din eierseksjon i mer enn 90 dager i året. Med korttidsutleie menes utleie i opptil 30 dager sammenhengende.

Boligselskapet kan imidlertid vedta å redusere korttidsutleie i eierseksjonssameiet til 60 dager, eller øke den til maksimum 120 dager i året. Det er ingen begrensninger på utleie av eierseksjon når det gjelder langtidsutleie.

Regjeringen.no: Nye regler om Airbnb og korttidsutleie

Øvrige bestemmelser om eierseksjon

I tillegg til begrenset adgang til korttidsutleie av din eierseksjon, ble det i 2020 også tilføyd en lovendring i forhold til hvor mange eierseksjoner du har lov til å kjøpe i det samme eierseksjonssameie.

Ifølge eierseksjonslovens §23 har du kun lov å eie to leiligheter i samme sameiet.

Les mer om selveierleilighet her.